Norwegian
Surah An-Nazi'at ( Those who Pull Out ) - Aya count 46
وَٱلنَّٰزِعَٰتِ غَرۡقٗا ﰀ ﴿١﴾
Ved dem som trekker ut og spenner!
وَٱلنَّٰشِطَٰتِ نَشۡطٗا ﰁ ﴿٢﴾
Ved dem som går ivrig frem!
وَٱلسَّٰبِحَٰتِ سَبۡحٗا ﰂ ﴿٣﴾
فَٱلسَّٰبِقَٰتِ سَبۡقٗا ﰃ ﴿٤﴾
فَٱلۡمُدَبِّرَٰتِ أَمۡرٗا ﰄ ﴿٥﴾
يَوۡمَ تَرۡجُفُ ٱلرَّاجِفَةُ ﰅ ﴿٦﴾
Den dag når rystelsen ryster,
تَتۡبَعُهَا ٱلرَّادِفَةُ ﰆ ﴿٧﴾
قُلُوبٞ يَوۡمَئِذٖ وَاجِفَةٌ ﰇ ﴿٨﴾
på denne dag vil hjertene banke
أَبۡصَٰرُهَا خَٰشِعَةٞ ﰈ ﴿٩﴾
يَقُولُونَ أَءِنَّا لَمَرۡدُودُونَ فِي ٱلۡحَافِرَةِ ﰉ ﴿١٠﴾
De sier: «Skal vi bringes tilbake til det vi var?
أَءِذَا كُنَّا عِظَٰمٗا نَّخِرَةٗ ﰊ ﴿١١﴾
قَالُواْ تِلۡكَ إِذٗا كَرَّةٌ خَاسِرَةٞ ﰋ ﴿١٢﴾
Og de tilføyer: «Det vil være en retur med tap!»
فَإِنَّمَا هِيَ زَجۡرَةٞ وَٰحِدَةٞ ﰌ ﴿١٣﴾
Men det lyder et eneste skrall,
فَإِذَا هُم بِٱلسَّاهِرَةِ ﰍ ﴿١٤﴾
هَلۡ أَتَىٰكَ حَدِيثُ مُوسَىٰٓ ﰎ ﴿١٥﴾
Historien om Moses har vel nådd deg?
إِذۡ نَادَىٰهُ رَبُّهُۥ بِٱلۡوَادِ ٱلۡمُقَدَّسِ طُوًى ﰏ ﴿١٦﴾
Da Herren ropte til ham i den hellige dal Tuwa:
ٱذۡهَبۡ إِلَىٰ فِرۡعَوۡنَ إِنَّهُۥ طَغَىٰ ﰐ ﴿١٧﴾
«Gå til Farao! Han er oppsetsig!
فَقُلۡ هَل لَّكَ إِلَىٰٓ أَن تَزَكَّىٰ ﰑ ﴿١٨﴾
Og si: ’Ønsker du ikke å rense deg,
وَأَهۡدِيَكَ إِلَىٰ رَبِّكَ فَتَخۡشَىٰ ﰒ ﴿١٩﴾
og at jeg leder deg hen til Herren, så du kan vise gudsfrykt?’»
فَأَرَىٰهُ ٱلۡأٓيَةَ ٱلۡكُبۡرَىٰ ﰓ ﴿٢٠﴾
Så viste Han ham det største jærtegnet,
فَكَذَّبَ وَعَصَىٰ ﰔ ﴿٢١﴾
men han forkastet og var ulydig.
ثُمَّ أَدۡبَرَ يَسۡعَىٰ ﰕ ﴿٢٢﴾
Så vendte han ryggen og fjernet seg raskt,
فَحَشَرَ فَنَادَىٰ ﰖ ﴿٢٣﴾
فَقَالَ أَنَا۠ رَبُّكُمُ ٱلۡأَعۡلَىٰ ﰗ ﴿٢٤﴾
og sa: «Jeg er deres høyeste herre.»
فَأَخَذَهُ ٱللَّهُ نَكَالَ ٱلۡأٓخِرَةِ وَٱلۡأُولَىٰٓ ﰘ ﴿٢٥﴾
Så tok Gud ham fatt med den hinsidiges og denne verdens straff.
إِنَّ فِي ذَٰلِكَ لَعِبۡرَةٗ لِّمَن يَخۡشَىٰٓ ﰙ ﴿٢٦﴾
I dette er visselig en lærepenge for den som har gudsfykt!
ءَأَنتُمۡ أَشَدُّ خَلۡقًا أَمِ ٱلسَّمَآءُۚ بَنَىٰهَا ﰚ ﴿٢٧﴾
Er dere mer krevende å skape, eller himmelen Han har bygget?
رَفَعَ سَمۡكَهَا فَسَوَّىٰهَا ﰛ ﴿٢٨﴾
Han hevet opp dens tak og gav den form,
وَأَغۡطَشَ لَيۡلَهَا وَأَخۡرَجَ ضُحَىٰهَا ﰜ ﴿٢٩﴾
lot dens natt bli mørk og lot morgenlyset komme frem.
وَٱلۡأَرۡضَ بَعۡدَ ذَٰلِكَ دَحَىٰهَآ ﰝ ﴿٣٠﴾
أَخۡرَجَ مِنۡهَا مَآءَهَا وَمَرۡعَىٰهَا ﰞ ﴿٣١﴾
og brakte frem av den vann og grønne enger,
وَٱلۡجِبَالَ أَرۡسَىٰهَا ﰟ ﴿٣٢﴾
og Han gav fjellene fast feste,
مَتَٰعٗا لَّكُمۡ وَلِأَنۡعَٰمِكُمۡ ﰠ ﴿٣٣﴾
til glede for dere og deres hjorder.
فَإِذَا جَآءَتِ ٱلطَّآمَّةُ ٱلۡكُبۡرَىٰ ﰡ ﴿٣٤﴾
Når så den store katastrofe inntreffer,
يَوۡمَ يَتَذَكَّرُ ٱلۡإِنسَٰنُ مَا سَعَىٰ ﰢ ﴿٣٥﴾
den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter,
وَبُرِّزَتِ ٱلۡجَحِيمُ لِمَن يَرَىٰ ﰣ ﴿٣٦﴾
og helvete bringes frem for alle som ser,
فَأَمَّا مَن طَغَىٰ ﰤ ﴿٣٧﴾
da skal den som var oppsetsig
وَءَاثَرَ ٱلۡحَيَوٰةَ ٱلدُّنۡيَا ﰥ ﴿٣٨﴾
فَإِنَّ ٱلۡجَحِيمَ هِيَ ٱلۡمَأۡوَىٰ ﰦ ﴿٣٩﴾
وَأَمَّا مَنۡ خَافَ مَقَامَ رَبِّهِۦ وَنَهَى ٱلنَّفۡسَ عَنِ ٱلۡهَوَىٰ ﰧ ﴿٤٠﴾
Men den som fryktet Herrens maktstilling og nektet seg sine lyster,
فَإِنَّ ٱلۡجَنَّةَ هِيَ ٱلۡمَأۡوَىٰ ﰨ ﴿٤١﴾
– se, paradisets have er herberget.
يَسۡـَٔلُونَكَ عَنِ ٱلسَّاعَةِ أَيَّانَ مُرۡسَىٰهَا ﰩ ﴿٤٢﴾
De spør deg om timen, om når den kommer.
فِيمَ أَنتَ مِن ذِكۡرَىٰهَآ ﰪ ﴿٤٣﴾
Hva kan vel du si om dette?
إِلَىٰ رَبِّكَ مُنتَهَىٰهَآ ﰫ ﴿٤٤﴾
Dens endelige tid beror hos Herren.
إِنَّمَآ أَنتَ مُنذِرُ مَن يَخۡشَىٰهَا ﰬ ﴿٤٥﴾
Du er bare en advarer for dem som frykter den.
كَأَنَّهُمۡ يَوۡمَ يَرَوۡنَهَا لَمۡ يَلۡبَثُوٓاْ إِلَّا عَشِيَّةً أَوۡ ضُحَىٰهَا ﰭ ﴿٤٦﴾
Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund.
